Vårtur til Grebbestad

Saltvik camping 2002

---- Urban MC

Fredag 31 mai kl 13.30 startet 11 stk. ”Urbanesere” og 7 motorsykler turen fra Frognerkroa ned til Sandefjord.

   Regnværet møtte oss ganske snart, men som motorsyklister flest tar man jo ikke på seg regntøy med en gang. Det viste seg heller ikke å bli nødvendig, skurene var ikke mange og korte. Etter 2 ½- timers pen kjøring var vi fremme og kunne benke oss på kafeen. Tradisjonen tro ble ventetiden benyttet til inntak av litt junk-food.

Båtturen ble tilbrakt lettere henslengt i kafeen. Denne gangen ble ikke døde menn fisket opp og ganglanget var normalt når man forflyttet seg. Magnvor og Jimmy trosset den ikke dertil egnede bekledning og gjennomførte et par swingsdanser i god stil på dansegulvet. Tax-freen ble besøkt og sørget for at lommeboka ble litt mer slunken…

   Vel over på svenskesiden bar ferden videre til Saltvik camping. Vi fordelte oss på 2 hytter og sendte en delegasjon til butikken for å handle grillmat og frokostmat. Bord og stoler ble flyttet ut på gressbakken og grillkvelden kunne begynne. Stemningen nådde etter hvert kjent "urbanstil". Magnvor og Anne var de første som køyet rundt midnatt, fulgt av "det er lov å legge seg når man vil, man må bare regne med at det blir kommentert…". Til tross for at     Susanne tidlig på kvelden hadde forkynt klart og tydelig at "denne gangen skal ikke min hytte være festhytta" – men hvor tror dere vi havnet? At Anne og Frode fikk sove i støyen, kommer jeg aldri til å forstå, men de hevdet at de ikke hadde hørt en lyd…..Jimmys fotoapparat ble flittig brukt, vesentlig av eieren sjøl. Når vi så bildene etterpå var vi enige om at han kunne gå Per Heimly en høy gang....Så dere Urbanesere som ikke var med – dere gikk glipp av noe der! Festnatten ble som vanlig lang for de fleste. Den harde kjerne bestod denne gang av Jimmy, Ivar, Terje og Ole, de var     visstnok i seng cirka det tidspunkt mange står opp for og gå på jobb….Susanne og undertegnede sørget også for at det ble dårlig med skjønnhetssøvn.

 

Undertegnede var så heldig å få et rom alene, men hva hjelper det når man våkner av snorkelyder i det ene øret (var det Anne eller Frode?) og Ole"s ikke akkurat lave røst i det andre ca kl. 9.00? Etter å ha sjekket at det heller ikke var tegn til liv i hytte nr. 2, sjarmerte han de eldre damene to hytter bortenfor oss slik at de serverte ham frokost – baguett med reker. Vel, frokosten kom da etter hvert på bordet hos oss også. Etterpå var det å vente til     alkotesten ga klarsignal for den tradisjonelle kjøreturen.

Ved ett-tiden var alle klarerte og vi kunne kjøre ut i et nydelig sommervær mens de gamle damene vinket til oss og ønsket oss god tur. Vår tursjef (Ivar) hadde ved en tidligere anledning hatt et opphold på et lite sted på tur ned til Smøgen som heter Fjällbäcka. Da formkurven ikke var på topp     hos noen, var alle var enige om at vi i første omgang kjørte dit. Etter å ha tatt stedet nærmere i øyesyn, ble stoppen der. Vi benket oss på en utekafè i solen, spiste og koste oss og nøt den fine solen. På toppen av det hele fikk vi overvære et brudepar i hest og vogn med følge som også hadde kafeen som mål.

    Etter noen avslappende timer, kjørte vi tilbake for å slappe mer av ved hytta.

Noen tok seg en blund på øyet, andre åpnet en ølboks og benket seg ute. Etter litt diskusjon frem og tilbake på hvor vi skulle spise om kvelden, endte det opp med at vi toget ned på kafeen på campingplassen. Kjøkkensjefen fikk litt "hetta" over alle middagsgjestene – vi var jo     i forkant av turistsesongen, men alle fikk vi et godt måltid. Frode fylte 38 år og dette ble markert med en spesialdessert fra restauranten. Lørdagskvelden på turene våre blir som regel noe roligere for de fleste enn fredagskvelden, så også denne.

Vi våknet til flott vær også på søndagen. Frokostbespisning, pakking og vasking stod på programmet.     Undertegnede valset rundt i kjørestøvlene med reimene løse – og det måtte jo gå galt; et ublidt møte med grusen og noen skrubbsår. Terje geleidet meg ned på butikken og plaster ble kjøpt. På veg opp gikk vi forbi de hyggelige damene våre. Det viste seg at flere av dem var pensjonerte hjelpepleiere og sverget til Aloe Vera. Kunne jeg bli bedre ivaretatt?

På turen tilbake til Oslo trodde vi at vi hadde mistet Frode. Plutselig var han ikke der lenger. Vi kjørte et stykke tilbake, men nei, ingen Frode. Var innom en bensinstasjon og så, ikke der heller. Anne fikk etter hvert kontakt på mobilen og da hadde han allerede kommet til Svinesund!. Kjørt bensintomt han, trilla sykkelen ca 600 m til den bensinstasjonen vi ikke fant han på, fylt og kjørt videre. Vel, heldigvis hadde det ikke skjedd noe galt. Etter den tradisjonelle handlestopp med bespisning bar turen inn til Oslo igjen.

Nok en vellykket vårtur i Urban MC var gjennomført!

Ingrid (kopi"n)


Krydder [Innhold]
Jimmy Olaisen