Træf på toppen 2000; her kommer vi!

---- Urban MC

 

Så var det atter klart for Træf på Toppen. Urban MC har tidligere mottatt priser for «Største udenlandske klub» og «Sidsteman hjæm», så vi måtte ned å holde tradisjonen ved like. «Sidsteman hjæm» sto Runar for helt selv.

På tur!

Min kjære V-Max hadde stått en uke hos Roar Aas og skulle hentes denne deilige onsdag i juli, men den viste seg å være sykere enn antatt og ikke til å helbrede uten løse deler fra utlandet. Morten med kamerat, Cecilie, Terje og Cato holdt råd om hvor de kunne gjøre av meg og bagasjen og Jan, Nina og Frank holdt også råd. TAKK til dere! I tolvte time (klokken 17.30, båten skulle gå 20.00) fikk jeg leie en uavhentet Kawa av MC-partner i Lørenskog. Den hadde skjevt styre, innslått gear-sjalter og andre finesser. Det var lykken. Liv kjørte etter meg på motorveien for å se om den i det hele tatt kunne kjøres, men jeg mistet henne før bomringen så jeg antar at svaret var ja. Hjem for å pakke ferdig, sale opp og OSE ned på kaia. Heisan, der var reiseleder Søreng på plass med alle fribillettene vi hadde fått fra Stena Line. Hyggelig å være med selv, liksom! Vi fikk også lugarer og god service om bord, på toppen av dette fikk alle som reiste med oss nye gratisturer for to personer. Det eneste vi betalte for var syklene. TAKK til Stena Line også. Koselig båttur!Toppen1.jpg (36340 byte)        toppen2.jpg (42532 byte)        

Træf.

For dere som ikke har vært der (ennå); se for dere følgende: Vel inne på plassen går vi til innmeldingsteltet for å registrere oss og få merke. På veggen i teltet henger det en plakat i A1-format der hele plassen er tegnet inn. Hvert felt har eget nummer og her skriver vi oss inn med navn/klubbnavn slik at de som kommer senere kan finne oss, eller kan velge å legge seg et annet sted. Smart?

Teltoppsettingsprosedyrer i Skagen:

Skagen er ikke kjent for vindstille dager og vi var innom både paragliding og drageflying med teltene før vi fikk tjoret dem til bakken. Selv når man lå oppå teltet mens 3-4 andre satte i plugger, var vi ute og svevde litt. «Sist sett hengende i et grønt telt over Skagen» ble en stående vits. Cecilie var et interessant skue inne i Terjes tipi idet vinden tok tak i teltet med henne i. Alt som syntes var en kul inntil teltstangen som det kom noen lyder ut av, mens selve teltduken sto som et seil ut på andre siden. Det antok dimensjoner da Cato forsøkte å «fly» toppen av tipien opp og styre den inn over toppstengene samtidig som Cecilie skulle tjore de løse trådene til tipien. Dessverre kom Terje og ordnet det hele på kort tid.

Cathrine med Harleyen ga opp teltprosjektet halvveis og hadde «glidende inngang» med 60 cm. klaring fra bakken og opp. Jan og Nina (Satan og Satans Kvinnfolk) fra Lørenskog MC dro derimot med største selvfølgelighet opp dyner, puter og dørskilt fra sykkelbagene etter at Franks og deres eget telt var behørig tjoret. Neste år ble vi enige om å ta med dørmatte og blomster. Litt hjemmekos, liksom! Veldig mye interessant arkitektur på teltplassen etter som vinden og helgen skred frem.

Heidi og Torunns telt fikk spjelking av stang fra førstehjelper Frank, men det holdt ikke i vinden som var. På lørdagen så vi en flat affære med en bylt inni. Det var Heidi som tok formiddagslur under en helt flat teltduk der stengene hadde kollapset. Innen hun våknet, hadde hjelpsomme hender reist teltet mens hun lå inni og hun kom fornøyd og blid ut igjen en time senere.

Ernæring:TEQUILA med Cathrine.jpg (39130 byte)

Vi behøvde ikke gå langt for å finne en bayer. Vi benket oss i baren og smilte da vi betalte 11,- for Tuborgs grønne og 10,- for en herlig liten Feigling. Når man hadde med flasken tilbake, kostet Tuborgen 10,- og vi smilte enda mer. Nina kurset oss i hvordan-drikke-Feigling-med-kork-på-nesen-og-dunking-i-bordet. Vi ble riktig så flinke i løpet av torsdagen!

Etter hvert på fredagen var vi mange Urbanere med kjente i Skagen; Øystein, Inger-Lise, Anne, Susanne, Rune med Monica, Kenneth, Runar, Tommy, Folke med kompiser fra Alta, Cato, Terje og Cecilie, samt Heidi og Torunn fra SAS MC, Cathrine, Frank, Nina og Jan fra Lørenskog MC.

Duracell-kaninen.

kose da.jpg (32538 byte)Cecilie ble introdusert for Red Bull og hjemmelavet fluidum av Cato. Hvis noen lurer på hvor navnet «Duracell-kaninen» kommer fra, er det her. Det som var en livlig jente, ble en VELDIG livlig jente med smil så bredt som hele teltplassen og det rant ord ut av henne i ett sett. Morgenen opprant meget tidlig for de som delte telt med Cecilie og på 5 minutter hadde hun fortalt en veldig trett Terje og en utkjørt Cato hele livshistorien sin ispedd «ikke sovn nå» og andre muntre tilrop. Jeg er ikke sikker på om hun ble kastet ut av tipien eller hvordan det var, men vi andre våknet liksom plutselig opp til en munter og snakkesalig stemme vi også.

Om dette lystige fenomen åpenbarte seg for Urbanere som lå noe unna er i skrivende stund uklart, men vi andre vet at kombinasjonen Red Bull, vodka og Cecilie er hakket over effektivt. Ellers kom det mye annet ut av tipien også: Jeg tror omtrent ALLE var innom og fikk bacon på morgenene. Terje er en flott kokk og Cato en strålende oppvaskhjelp. HERLIG kombinasjon.

Barnebarn?

Min kjære mor synes for tiden at frekvensen i barnebarnproduksjon i familien er litt lav, så hun ringte meg liksom tilfeldig på fredagen. (Vi var da inne i Skagen for å få en VARM dusj i motsetning til isvannet som var igjen da vi sto opp.) Hun kunne fortelle at hun hadde møtt noen hyggelige bergensere som skulle til Skagen og da hadde hun sagt at der var datteren hennes også. Hun hadde like godt fått den enes navn -Morgan- og mobilnummer og det var dette hun ringte for å overbringe meg. Så kunne vi jo møtes? Takk mor. Stilig...

Kanskje unødvendig å si at jeg ikke ringte («Hei, har du møtt en liten dansk dame på Nordstrand med en datter som skulle på treff i Skagen....?), men på min vei tilbake til bordet vårt i partyteltet støtte jeg inn i en rygg der det på diskret bergensk vis sto .....MC Bergen og Morgan brodert i rødt over hele ryggen. Da kunne jeg like gjerne si hvem jeg var. Hele bordet der visste tydeligvis hvem jeg var og smilte og vinket da han pekte på meg og sa «Kari-Anne». Det ble en hard natt.... På dansegulvet.... Beklager mamma; ingen barnebarn på deg. Jeg hadde en annen avtale for overnatting jeg ikke aktet å bryte.

Party.

«Østergasværk» spilte i primetime på lørdagen. Dette er et av Danmarks ledende band for tiden og med nærmere 5.500 personer i teltet ble det PARTYY!

Toppen3.jpg (92511 byte)Ennå mere PARTY ble det da de fra scenen utropte «Største Udenladske Klub» og Urban MC i samme setning. Anne var på scenen og mottok premier før vi andre rakk å skjønne hva som hadde skjedd. Stor lykke da hun mottok pokalen på Urban MCs vegne med full applaus fra salen. Som en følge av dette, fikk flere av oss t-skjorter og jeg ekstra bagasje med hjem. Vi har nå et pipesett til utlodning på årsfesten og en pokal.

BaToppen4.jpg (36671 byte)k leskjermen på felt 85:

For de som likte seg ved teltene, kjørte stadig øl-bilen rundt. Man kunne kjøpe kassevis eller enkeltvis og den var alltid iskald. Jan kjøpte tradisjonen tro et mini swimmingpool og oppi der duvet øl, Feigling, Appfel-korn, Torunns Nordsjøolje og en og annen brus. (Neida- ikke brus) De gode dansker hadde selvfølgelig med is på øl-bilen, slik at vår eminente minibar til en hver tid var dekket av et lite isfjell. Som alle andre om sommeren, samlet vi oss altså rundt poolen....

Hjemtur.

Etter å ha pakket ned de teltene som fortjente å være med hjem, skulle vi via Göteborg og hjem. Cathrines nyervervede Harley skapte store muskler i Jan og Franks høyreben opp gjennom Danmark og videre gjennom Sverige. Lykken er en startknapp... Den ville nemlig ikke starte når den hadde stått litt. Den ville egentlig ikke gå heller. Bare sote ned plugger. Det var den til gjengjeld veldig flink til.

Vi fikk også ekstra bagasje da Cecilie var så heldig å vrikke ankelen slik at hun kunne sykemeldes i en uke og være med «gutta på tur» i Øst-Europa, men det står det mere om et annet sted. Vi skulle også ha med Bandit’en hennes på båten slik at de kunne hente den i Göteborg på vei hjem. En litt schizofren følelse det å kjøre én sykkel av båten for så å løpe inn i båten igjen for å kjøre ut én til.

Min for anledningen innleide Kawazaki tålte ikke regn, så midt i en forbikjøring av et vogntog i øsende regn og med bil i mot stoppet like gjerne motoren. Utrolig hvor mye man rekker å tenke på før man kommer seg i sikkerhet igjen.... Den futtet og puttet seg videre og vi kom hoppende inn på en stengt bensinstasjon. Frank ringte en Kawa-ekspert som fortalte om overslag mellom gasswiren og pluggene og etter litt taping gikk den som før igjen. Den løsningen hadde jeg aldri kommet på selv, men man lærer stadig. Vi tok igjen de andre som sto med Harleyen og tråkket og slik fortsatte turen. Pøsende regn gjennom hele Sverige kunne likevel ikke fjerne minnene fra en utrolig morsom tur der Feigling, Ninas øyesolbriller, humoren, tequilahatter, ku-kjolen og andre effekter for alltid har festet seg på netthinnen. Vi ses til neste år!!

Kari-Anne

 


Krydder [Innhold]
Jimmy Olaisen