Reiseskildring 2001

På to hjul gjennom Italia

---- Urban MC

DSCN0432.jpg (76233 byte)    

Cato stroppa sykker"n på pall, på Alnabru og ba en stille bønn. Om at Magna var like hel når han skulle hente henne tre dager senere i Padova. Vi satte oss på fly til Venezia og skulle leve livets glade dager til motorsykkelen ankom Padova med trailer noen dager senere, Det var vel greit at Venezia bare består av båter og smale gater til å gå i. Da slapp Cato å savne sykkelen alt for fælt.

Mens sykkelens stolte eier helt klart mener at hans Honda Supermagna er den flotteste, sterkeste og deeeen kjappeste Custom sykkelen, heller nok undertegnede mer mot at en custom sykkel skal man dra på koseturer med. Er det Chesterfield så er det chesterfield - Etter en god del fusk og koking på vårparten var vi begge enige om at lange transport etapper nedover hele Europa var verken sykkelen eller vi særlig kine på. Det var jo tross alt ferie. Og litt skulle man jo slappe av også.

DSCN0281.jpg (60679 byte)    DSCN0200.jpg (56544 byte)    DSCN0278.jpg (90483 byte)    DSCN0315.jpg (93318 byte)

Venezia er en vakker og romantisk by, helt typisk Lady & Landstryker"n liksom. Passet perfekt å roe ned fra jobb og hverdagens kjas og mas i en slik stille og rolig by. Gatene var TOMME kl. 23.00! Det var de forresten fra tolv til seks på dagen også. Si meg en ting, sover de hele døgnet her eller? Vi bodde i et koselig nonnekloster og ble godt tatt vare på av de snille damene. Eget dobbeltrom med lekkert bad og utsikt over urtehagen og vindruene. En anbefaling til de som ønsker å dra til Venezia er å ta med masse penger! Det var DYRT der, dyrere enn i Norge!!! I løpet av fire uker kom vi til å erfare at i Italia svinger prisnivået veldig fra sted til sted!!

Vi salet opp og satte kursen sydover mot Ravenna for å kombinere bysantinsk kunst med badeferie i Adriaterhavet. Når vi ankom Ravenna fant vi tilfeldigvis 2 motorsyklister i en rundkjøring. De viste oss veien til en hyggelig campingplass rett ved havet. Fra Ravenna kjørte vi mot Firenze over det Toscanske fjell-landskap. Og alle dere som har sett filmen Sjokolade, vet hva vi snakker om når vi ved hver landsby utbrøt "å her var det koselig». Her lå middelalderbyer som perler på en snor, med gamle menn foran kaféen som underholdt presten og byens mafiosa med dagens sladder. Disse veiene var som skapt for motorsykkel, kjempefin asfalt og mange flotte svinger.

DSCN0431.jpg (60422 byte)

I Firenze var det alt for varmt. Kirker var ok å se på, for der er det svalt, men museer utgikk fordi køene var alt for lange og utendørs. I stekende hete. Etter 3 dager i renessansen store stad, våknet vi en dag til et forferdelig tordenbrak. Det tordnet og lyna så gnistra føyk og vi skalv og humra i teltene våre. Dermed satte vi nesa mot havet på den andre siden av Italia. Vi rakk til og med å se det skjeve tårnet i Piza, noe som stort sett var det eneste å se i den byen.

Vi kjørte kystveien sørover mot Roma. Når kvelden kom og vi ikke gadd å kjøre mer, kjørte vi bare av mot havet, hvor vi fant en campingplass til å slappe av og sole seg og bade litt ved. Beste stopp mellom Piza og Roma er øya Orbetello med Porto S. Stefano som klatrer oppover klippene over havet. Vi ankom Roma i stekende sol og over 40 graders varme. Med fullt MC-utstyr, noe som i vårt tilfelle betød svarte skinnklær og Goretex, VARMT!! Vi fant ut at å kjøre rundt i Romas gater var bare tull, derfor fant vi et hotell med trygg parkering og brukte istedet metro for å ferdes rundt i byen. Storøyd observerte vi gale scooter-førere i alle aldre og antall. Det var gamle og unge, med hunder og familie på tre. På èn scooter! Det var kjærestepar som holdt hender mens de kjørte ved siden av hverandre i Romas gater, samt businessmøter i dress og stresskoffert to og tre i bredden! Vi ble fire dager i Roma som jo er kunstens høysete og siden undertegnede studerer kunst på heltid var dette en selvfølgelig del av ferien. Cato var selvskreven fotograf. Bilder ble tatt, kirker og monumenter ble besøkt til vi nesten besvimte i varmen. Det var faktisk jeg som flest ganger sa: «nå orker jeg ikke å gå mer, la oss finne et tre å sove under eller en kafé å leske oss ved».

Etter fire dager i et overopphetet Roma freste vi videre nedover Italia mot Napoli, Pompeii og SORRENTO, det mest romantiske sted på jord. Her var det billig, bra service, deilig badevann, god mat, vakre solnedganger, fullmåne og fantastiske motorsykkelveier som snodde seg langs den karrige kysten og HVILKEN KYST!!! Amalfi-kysten består av klippevegger i sikk-sakk med hvite kalkstenshus i klynger langs en nylig asfaltert vei med mer eller mindre, mest mer, krasse svinger. 180 grader hva er vel det, prøv 360 du! Varmt var det fremdeles, men siden vi fikk skreddersydd skinndress (Bare 2000,- Nok for det hele!) i lys-beige til meg, var jeg svært fornøyd med været...

DSCN0423.jpg (79003 byte)

Planene om å dra videre sørover forsvant mens vi krusa rundt blandt disse vakre perler. Vi tok en båttur til Capri, men oppdaget fort at der bor det bare pirater som er ute etter pengene dine. Kommersielle pirater fysj!! La oss komme oss inn på fastlandet igjen! Dykka gjorde vi også, om vi ikke fant perler så fant vi da et par kråkeboller som vi iherdig pakket inn for ikke å knuses på tilbaketuren mot Milano.

Hjemover gikk det ganske radig. Mest Autostrada, for nå hadde vi brukt opp det meste av tida vår. Èn natts stopp på campingplassen vår i Orbitello, i regnvær faktisk! Èn natt og èn dag med regn på flere uker er jo ikkeno å gråte over. Siste natt før Milano ble tilbrakt i Cinque Terre. Atter et fantastisk klippelandskap, denne gang i det Toskanske kystområdet på vei mot Genova. Byene lå som sukkertopper i daler av vinranker og oliventrær. Her var det så bratt nedover fjellsidene at jeg kløyp Cato i siden mer enn en gang når jeg syntes han tok yttersvingene litt vel nær kanten! Helt nederst langs en av alle disse veiene, som slår ut Trollstigen, BIGTIME! Fant vi en kjempehyggelig vertsfamilie som leide ut et vakkert aneks/ateliér. Her fikk vi telefonnummer og oppfordring til å komme å bo neste gang vi ville nedover. Gjett om vi skal!!! Siste etappe, seks mil fra Milano kokte Magna og etter en hvil og avkjøling på bensinstasjon, freser vi ut på motorveien, UTEN RADIATORLOKK!!!! Cato hadde glemt å skru på lokket, så det lå nok langs veien et sted. Dette merket vi jo, ved at vi plutselig ble så jævlig bløt på legga! Ja, ja fire uker smertefritt og seks mil igjen til endestasjon må vi bite i det sure eplet og ringe SOS. Gudskjelov er MC-verksteder i Italia mye mer service-innstilt enn i Oslo. Kjappe og billige var de også, så vi hanlet litt ekstra når vi først var der. He he...

Endelig i Milano, hjelp hvilken kaotisk by! Hvordan finner vi et sted å overnatte her da? Finner ikke Sentralbanestasjonen engang.... Joda vi fant en motorsyklist og spurte om veien. Det første han sa var «denne byen her er helt umulig å finne frem eller forklare veien i, så jeg kjører dere dit jeg!» Snakk om service. Han var kjempehyggelig og ga oss mobilnummeret sitt så vi kunne ringe ham dagen etter hvis vi trengte mere hjelp. Slå den! Vi fant da et sted å sove og etter fire uker med kartlesing var vi blitt ganske drevne i faget. Derfor fant vi terminalen for avlevering av sykkelen ganske smertefritt. Mindre smertefritt var det å stå i steikende hete uten skygge en hel dag for å snekre pall som vi kunne stroppe sykkelen på. For det hadde de selvfølgelig ikke! Og ikke var de noe behjelpelig heller. Han motorsyklisten var den eneste italieneren i Milano som vi likte. Imidlertid traff vi en hyggelig kar fra Kristiansand på terminalen. Han sto og sleit sammen med Cato og spikra pall så svetten silte... Magna fikk pall hun og hjemover bar det med henne. Selv tok vi tog til Venezia og fløy hjem lykkelige og solbrune etter en deilig motorsykkelferie...

 

Linda

 


Krydder [Innhold]
Jimmy Olaisen