Leiraturen 1999

---- Urban MC

På selveste fredag den 13. var det klart for årets høsttur. Som i fjor vendte vi nesen mot vest, men denne gangen skulle vi til Leira og Strandefjord Camping.

Ant. Sykler: 16            Ant. Medlemmer: 20            Ant. Ikke medlemmer: 5

Skååål! Fra venstre: Susanne, Anne,Rolf, Runar, Kari Anne, Bjørn og Jimmy.  Ikke mange så seg tid til å starte i første pulje kl. 13.30. Noen kjørte bil av årsaker som «syk» sykkel, manglende sykkel og graviditet. Omsider var alle samlet og grillingen kunne starte. Som ekstraservice ble grillene fyrt opp fra kl. 19.00. Mer eller mindre avanserte måltider ble fortært med behørig drikke.
Kveldens musikk

Lavvoen til vår disp.

Mulig i angst for at vi skulle lage for mye bråk/uro i/utenfor hyttene, ble lavvoen stilt til disposisjon. Her ble det snakket, drukket, danset, strippet. Runes sykkel ble etter hvert en del av inventaret midt i dør åpningen. Hva skulle vi gjort uten hans sykkel som er et rullende diskotek?

 

En lurende felle i lavvoen var «kjøkkenhullet» som ingen hadde sett, men som noen etter hvert stiftet bekjentskap med, blant andre Goran. For noen ble kvelden lang, men etter hvert falt alle til ro.
Susanne imellom kveldens barskeste mannfolk!

Susanne imellom kveldens barskeste mannfolk!

Gi mannen en banan

Tarzan....

Lørdagsturen

Tydeligvis hadde det blitt litt for sent og for mye C2H5OH for noen, for bare 6 sykler var klar for take-off til lørdagsturen, selv om den ble utsatt en 1/2 time. Noen tok en tur på kafé isteden.

Jimmy, Babro og Anne på café lørdag formiddag.

Vi som kjørte fikk imidlertid en opplevelsesrik og kjempefin tur. Været så litt lurt ut, men de mørke skyene bestemte seg for ikke å slippe ned store og våte regndråper. Vi stoppet relativt rakst for en enkel kaffekopp - trodde vi. Hotellet og vertskapet viste seg definitivt ikke å være av det urbane slag. Et trivelig par ønsket oss velkommen med «ønsker dere hjemmelaget kakao kanskje, så lager vi det ? Og om det kunne friste med en marsipankake så hadde de det på lur. På et serveringsbord stod det bare vafler og sjokoladekake fra før. Vi benket oss rundt et bord og fikk oss en trivelig prat samtidig som vi kunne beskue lokalitetene som tydelig bar preg av «valdersk» stil.

Øye Stavkyrkje

Vi kom oss videre etter hvert og neste stopp ble ikke mindre spennende: Øye Stavkyrkje fra år 1100. For den nette sum av kr 15,- kunne vi få omvisning av en koselig eldre dame i fullt bunadsutstyr (med skijakke utenpå). Etter litt trøbbel med betaling og vekslepenger «for hvor mange var det egentlig du betalte for?», var vi alle kommet innenfor og guidingen kunne begynne.

Kirken bestod av et inngangsparti, et hovedrom og et mindre rom innenfor forbeholdt presten. Alle rom var uten vindu. Rundt dette gikk det en smal «gang» . Det store rommet var forbeholdt de rike, de fattige - ikke verdige- var henvist til gangen. Selv om en kvinne tilhørte de rike, var hun etter gammel tradisjon uren etter at hun hadde født et barn. «Ren « ble hun først etter at barnet var døpt, derfor var det viktig at dåpen skjedde så fort som mulig(Døpefonten var for øvrig av helformet tre, svær og den eldste i landet). En tiltrodd kvinne overtok barnet ved inngangen til hovedrommet og bar det fram for Gud - derav ordet gudmor. Barnet ble duppet 3 ganger ned i døpefonten (i bokstavelig forstand). Var det i live (!) etter den tredje gangen var det mange som la hendene til brystet og takket Gud for det. Midt i hovedrommet var en liten luke. Der ble dødfødte barn «slengt ned» og hvis et barn ikke overlevde dåpen havnet også disse der. Grotesk og tragisk!

Den gamle kirken var blitt utstyrt med moderne teknologi, for når det etter oss kom noen italienere, satte den eldre damen nett inn en kasett i en kassettspiller og de lydene som kom ut kunne godt minne om
italiensk. Dermed fikk stemmebåndene en pause.

Filefjell

Turen gikk videre opp til Filefjell. Vi vendte nesen hjemover etter et lite stykke oppe på fjellet. Angela la ned sykkelen til Runar i år som i fjor, bare mer pyntelig i år. Ingen skrammer, bare en forbannet Angela som ga de nærmeste en leksjon i tyske gloser.

Etter retur til Strandefjord Camping hadde aktivitetskomiteen planlagt leker. Tida ble vel knapp så disse har vi til gode til en senere anledning. I stedet ble det tid til en blund, en dusj, en øl eller hva folk følte behov for.

Matorgie

Skål

Kveldens kokk Thorstein Nøkleby ønsker oss velkommen til middag.

Kl. 19.30 var det duket for en velkomstdrink i resepsjonen hvor vi fikk møte kveldens kokk Thorstein Nøkleby som skulle servere oss en meny bestående av 6-retter i eld stogo. Øl og Faun var et

selvsagt tilbehør. Menyen var som følger: -Raket siklrogntartar. -Røkt elgpølse med tytterbærkrem. -Gravet elgfilet med snøfriskkrem. -Einebærgrillet ørret. -Flambert pepperfilet med øldampet . Sjampinjong- og viltsaus. Alt med karvebrød som tilbehør. Måltidet fikk en eminent avslutning med en dessert av Honning-og aquavit-flambert tyttebær med vaniljeis.

Hver rett ble servert med tilhørende historier, fortellinger og morsomheter fortalt av kokken selv med et stort engasjement og skuespillertalent. Kort sagt, kvelden kan bare beskrives slik: Matskuespill i særklasse!

Måltidet ble langt - ca. 4 timer - og alle ble mette; selv Jimmy som etter første rett trodde han måtte supplere med Mc Donalds!

Etter et slikt gedigent måltid kommer gjerne trettheten sigende på og kvelden ble for de fleste avsluttet med en tur i paviljongen. Kun de mest hardbarkede
festløvene var stemt for en fest etterpå og slo seg sammen med «fjortisene» på stranda.

Søndagen opprant og som om ikke middagen kvelden i forveien var nok, fikk vi også servert en varm brunsj før avreise. Så var tiden inne for pakking og vasking av hyttene før hjemreisen kunne starte. Alle kom seg vel hjem og enda en vellykket Urbantur var over.

De undertegnede synes til slutt at det er på sin plass å rette en STOR takk til Kari-Anne som sørget for at helgen ble en opplevelse vi sent vil glemme.

Ingrid, Magnvor og Babro; med bidrag fra et for det meste forstyrrende element: Goran.
Middagskos
Naboens fang var god ha etter den gode maten. Ole Robin fant Ingrids fang.


Krydder [Innhold]
Jimmy Olaisen