"Familien" på sommerferie 2000

---- Urban MC

Denne turbeskrivelsen er skrevet av Cato Bårli, Cecilie Kristiansen og Terje Tjemsland.

Et forsøk på ferie uten å legge planer var starten til Terje og meg. To ting hadde vi planlagt og det var at vi skulle på Toppen-treffet i Skagen og til Praha. Hvem kunne tro at det ble 5500 km på en uke!


Cato Bårli            Cecilie Kristiansen            Terje Tjemsland.


En kjempestart på ferien fikk vi på Toppen. Da vi kom dit var det Cecilie og meg (Cato) som måtte sette opp teltene som vi hadde med. Terje ”luringen”, kom senere siden han kjørte via Göteborg. Endelig fremme så møtte vi treffplassen i “Stiv kuling”. Siden Lavvoen var det vanskeligste teltet å sette opp plasserte vi Cecilie inne i teltduken for iherdig å prøve å holde teltstanga oppe, slik at jeg fikk festet pluggene. Et par kommentarer svevde fritt på treffplassen som “hjelp jeg blåser bort” og “Se nå prøver Cecilie å fly med Lavvo” etc. Vel, teltet kom utrolig nok opp med barduner både innvendig og utvendig. 


Med sikte på Tyskland
Vi tok Danmark på langs og når vi kom inn i Tyskland var klokken blitt mye, siden vi startet fra Fredrikshavn halv seks på kvelden. Jeg begynte å bli sliten og hadde lyst til å stoppe, plutselig så jeg bare drømmeskiltet; det stod Bad- ett eller annet. Det eneste jeg da tenkte på var å få seg en dusj og sove litt og da måtte jo en by med Bad i navnet passe perfekt! Terje fulgte etter og jeg tror vi alle tenkte ganske likt. Vi kom til en liten by/tettsted og det første Cecilie ser er et skilt med Camping symbolet. Supert, vi prøver. Etter ca. 5 min. fra motorveien står vi midt på Campingplassen, dette må vi kalle flaks. Neste morgen kom vi oss tilbake på motorveien og tok til venstre i neste kryss, dette var ”cirka” veien til Berlin. Der fant både Terje og jeg ut hvordan livet var etter “200”. Da vi endelig kom frem til bygrensen i Berlin, svært forvirret og uten peiling på hvordan vi skulle angripe byen, fikk Terje øye på en motorsykkel. Han kastet seg ut i veien og fikk stoppet han. På perfekt dårlig engelsk hos dem begge, klarte vi å få vite hvordan vi kom inn mot sentrum. Tro meg, denne byen var litt større en Sørlandet. Etter at vi fant en motorsyklist til, greide vi å komme oss til turistinformasjonen i Berlin, hvor vi fikk kart over sentrale deler av byen (nesten som Oslo). Med en tankfyll klarte vi å komme oss til sykehuset så Cecilie fikk sin sykmelding. Faktisk på et nonnekloster, en affære som også var gratis.

Overnatting i Berlin
Vi valgte å finne et Backpakkers sted litt i utkanten av sentrum. Vi måtte da kjøre ut av kartet og spørre oss frem. Terje og MC-folk! Han klarte å finne en HD-berte som ventet på sjåføren sin og fikk disse til å guide oss litt videre. Plutselig stopper Terje og sier at her skal det være. Hmm, ingen skilt og der står vi mitt i et lyskryss! Vel skilt var det ikke, men plutselig så skvetter Cecilie opp og peker på en husvegg og der var skiltet. De hadde da malt logoen sin på enden av en 5 etasjers blokk - kommentaren var vel “det første du blir blind på er...”


Første dag uten passasjer.
Den 3. dagen med kurs mot Praha og nye fartsrekorder skulle settes. Magna og VFR klarte 215 km/t og Terje klarte 220++, noe som sier at vi ikke prioriterte så veldig mange severdigheter i Tyskland, men jeg tror vi fikk se noen slott og fin natur langs Autobahn! Så var det grensen til Tsjekkia, her vil jeg vel si at jeg ikke følte meg helt vel. Fra grensen og til den første byen sto horene på rekke og nesten stoppet oss. Det morsomste var vel å se i utstillingsvinduene i byen, for her satt de som dokkene på H&M. Noen få minutter senere nådde vi målet; Praha var i sikte, hehe. Da var det viktig med magefølelsen siden det var sent på kveld og vi hadde verken kart eller MC-folk i sikte. Da Terje hadde vært der før, lot vi han kjøre først og være veiviser. Når vi kom til Praha hadde det regnet litt og vi vet alle hvordan det er med Terje og våt asfalt. I det vi kjørte inn i sentrum kom Terje plutselig på at halve byen er belagt med brostein og da finner han ut at det er noe som er verre en våt asfalt, «våt brostein!» Min bestemor på 90 hadde klart å gå fra Terje når vi kjørte gjennom sentrum. Etter to timer i Praha kommer Terje på at kompisen hans har god husk, så han ringer for å finne ut hvor vi skal bo. Etter lett forklaring, finner vi målet, men det viste seg at de ikke tok Visa, så vi måtte en liten tur til sentrum igjen! På daværende tidspunkt var vi blitt veldig kjent i byen. Når vi kjørte nedover fant vi noe av det herligste en syklist kan tenke seg. Den perfekte bakken med de perfekte svingene. Vel nede, fant vi en minibank og siden vi ikke visste noe om kursen på lokale penger tok vi ut det midterste av valgene i minibanken. Det måtte være nok til å klare seg et par dager, tenkte vi... Etterpå dro vi til en bensinstasjon for å fylle bensin og kjøpe proviant som vi skulle ha på rommet og til vår forskrekkelse kostet dette nesten det samme som vi tok ut i minibanken! Vi fant da ut at vi hadde tatt ut ca. 120 NKR... Med full last av proviant bar turen opp bakken igjen, men nå gikk det unna. Det er “hotellet” (Sleep Cheap & Free beer) var rommene til studentene i byen, skolen minnet veldig om fengsel vel ingen hemmelighet at ”hadde det ikke vært for øra så hadde smilet gått rundt”.
IMAGE05.jpg (23669 byte)

Når vi endelig var kommet oss inn på rommet var vi både sultne og tørste. “Kokken” Terje fyrte opp primusen og kokkelerte sammen den flotteste omeletten, da han servere denne ser Cecilie på klokken og konstaterer at ”vi er litt gale når vi lager mat på en skole kl. 03.30 i Praha.”


Turist i Praha
Siden vi dro fra Berlin hadde Terje fortalt mye om en bro i Praha, hvor folk kunne ta seg en rev eller hva nå de måtte ønske. Vi bestemte oss for å finne denne brua, men først måtte Terje og jeg ta en liten tur ned og opp en berømt bakke på syklene. Når vi kom opp og var klare for en tur på byen, fikk vi en god forklaring av den ene personen i byen som kunne mer en 3 ord på engelsk. Tro det eller ei vi fant en buss som tok oss nesten ned til Terjes berømte bro. Vel, brua var fin den. Vi fikk til og med se mange skulpturer og graveringer brua i praha.jpg (33544 byte) samt noen gateselgere. 


Her ser dere Terje og Cecilie på en av skulpturene, etter dette bilde kom politiet og fortalte at vi ikke måtte sitte på rekkverket og gudene må vite hvorfor, men den setningen karte vi ikke å oversette! De likte i hvert fall ikke at vi satt der. Når vi endelig klarte å komme oss over brua fant vi en liten vakker pub hvor vi slappet litt. Vi bestilte litt rimelige forfriskninger, trodde vi, men det ingen av oss viste var at Cognac’en til Terje kostet 250 norske kroner, den var sikkert god den! Vel ute av den puben konstaterte vi at det var dyrt i Praha og fant oss en ny pub, “søt Bartender” .Petra kunne også bra engelsk så vi klarte å kommunisere godt her. Hun ble faktisk nesten med oss hjem til Norge. Her var det moro og litt utpå kvelden kom det også noen fra Norge, fest var det og mer moro ble det. Dagen derpå da endelig alkoholen var ute av kroppen, veeel med visse modifikasjoner, fant vi i hvert fall ut at vi kunne kjøre rett nordover og komme oss gjennom Polen for der hadde vi ikke vært før! 

 


Terje og Wobler MC
I det vi kom oss ut av Praha fikk vi helt utrolig deilige veier og i skogen bar det med de flotteste svingene mot grensen til Polen. Som alle har hørt tok Terje fagbrevet for å komme inn i Wobler MC, på bildet kan dere se sporene etter Terje. Legg merke til at han hopper igjennom svingen, bra gikk det. Etter svingen stoppet vi og når vi fikk hjelmen av Terje så var det ikke langt unna at han hadde skiftet både farge og kjønn. Etter dette var ikke svingene så morsomme lenger siden woblingene til Terje fortsatte resten av turen hjem. Sent på kvelden kom vi frem til en ny by hvor vi måtte ha litt mer bensin. Når vi hadde fylt tankene får Cecilie øye på en liten skranglete polskbil med noen MC-merker på siden og utrolig nok så jobbet han på et verksted ikke langt unna! Hva er oddsene for å finne en MC-reparatør i ingenmannsland i Polen klokken ett om natten? Vel, vi fulgte han til verkstedet hvor han hadde ringt på forhånd og forklart situasjonen. Da vi kom dit var det fult av folk der og de tittet og prøvekjørte VFR og konstaterte at Terje burde kjøpe en ny sykkel (kanskje av dem?) Vel, den setningen “forsto vi ikke” !!

    Terje og WoblerMc2.jpg (70378 byte)    Terje og WoblerMc3.jpg (59166 byte)    Terje og WoblerMc.jpg (60896 byte)


For et syn
Der kom det en kvinne som tatt ut av Playboy, hun serverte oss kaffe, øl og kaker, ”bare noe hun hadde stående”. Så roper sjefen noen rare ord og hun kommer ut igjen og setter seg på en Shadow, liten jente på en stor sykkel… kan si det på en annen måte. Der sto det 3 nordmenn med stygge tanker. Jeg er sikker på at det synet får et hvilket som helst menneske til å miste både munn og mele. Sent ble det også denne dagen, men disse menneskene ville se litt nærmere på sykkelen dagen etter. Siden alkoholinntaket hadde vært litt stort og det var sent ringte de hjem til en og losjert oss inn der. Sjefen for verkstedet kjørte med oss så vi fant frem og der sto det både øl og vin på rommet og ventet på oss. Dagen derpå dro vi tilbake til verkstedet for å få reparert VFR og titte på polske sjefskoner. De jobbet ca. 4 timer til sammen og det siste de gjorde før de ga opp var å slakke litt på demperne foran, dette hjalp litt, så vi innså at dette ikke var noen lett reparasjon. Da vi skulle gjøre opp for oss ville de ikke ha betalt for jobben. Terje kunne jo ikke godta dette så vi gikk inn i butikken og gjorde et forsøk på å handle litt, men det var ikke så mye vi fant som falt i smak der og da, så de fikk heller litt penger rett i hånda (tror de fikk en god Polsk ukeslønn).


Friske sykler på tur
Friske.jpg (69907 byte)Vi tok Polen på tvers for jeg trodde at vi kunne kjøre langs kysten til Danmark. Vi kjørte så langt nord som vi kom, bare for å finne ut at det ikke var noen grenseovergang til Tyskland, der vi ville over. Nei vel, da var det bare å finne ut hvor vi kunne overnatte, vi fant skiltet til campingen men fant ingen campingplass. Typisk polen! Kjør alltid motsatt av skiltene. Vi ga opp å finne noen campingplass og vi hadde funnet ut at vi måtte ca. 10 mil tilbake for å komme over til Tyskland.


Ny dag og nye utfordringer. 
Vi raste inn i Tyskland og i det vi kom noen kilometer inn, holder en fin marsj på ca 140 km/t, og plutselig så er det noen av betonghellene som har sunket. I det jeg ser det, så er det bare å holde seg fast. Terje var bak og fortalte at Magna fløy, vi fløy. Dette så meget sprøtt ut. Fint gikk det og litt moro også, synes det ga en liten oppstrammer til en noe så avslappet kjørestil. Vi visste at vi ikke skulle så veldig langt inn i Tyskland før vi måtte ta av for å sette kursen nordover og her var det at retningssansen til Terje slo til. Nå var det endelig slutt på Autobahn. Det eneste vi tenkte på var å få litt svinger, akkurat da føltes det som om Tyskland var et land med bare rette veier. På en bensinstasjon traff vi to tyske motorsykler, vi så på hverandre og lurte på om vi kunne klare å ta dem igjen (tror det var en Ducati og en Kawa) Vi bestemte oss for å prøve og kastet oss på syklene for å ta dem igjen og «detta» gikk fort. Etter noen minutter tok vi dem igjen. I det vi passerer dem (190km/t) ser vi at de legger seg på hjul, moro da, nå ble vi gutter igjen og ga på det syklene klarte på de smale veiene. De holdt følge i et par mil før de forsvant. Da var det oss igjen, vi hadde da fått oss litt moro den dagen også. Etter en pause fant Cecilie og Terje ut at vi ønsket å prøve forbindelsen mellom Rostock og Danmark. Da vi kom til Rostock fant vi ut at det var fullt på den ene avgangen etter den andre. Vi kunne sikkert sittet der og ventet til det grodde mose på syklene, men rastløse sjeler som familien, bestemte vi oss for å sette kursen for Lubeck og Putgaarden for å prøve fergen til Rødbyhavn I Danmark. Da vi nådde Putgaarden hadde strømmen gått. På kai-området var det ikke lett å komme seg frem, her var det ikke mulig for MC-folk å komme foran I køen nei. Bilen foran oss i køen begynte å varme kaffe og selvfølgelig ble det litt på oss også, forøvrig en meget hyggelig pause der. Endelig i Danmark kom vi inn i et område med kraftig tåke og ca 2 meters sikt. Som vanlig så var det ingen campingplass som var åpen, men hva gjorde vel det. Vi var vant til dette, kjørte inn og fant en fin plass til lavvo’n. Morgenfuglen Cecilie var som vanlig tidlig oppe for å gjøre opp regningen mens det lå to i dvale i lavvoen. Det er ikke alle som kan sove mens vi kjører så Cecilie var meget uthvilt på denne turen. Nå begynte vi å bli litt lei av tur og ønsket oss hjem. Med en liten tur innom ”stripa” i København og en bedre middag, ville vi prøve Malmøbrua. En opplevelse å kjøre sykkel her. Vel fremme for å betale, med håp om å bruke opp alle valutaene, kjørte vi sammen frem, men fikk streng beskjed om å rygge tilbake da dataen ikke kunne registrere mer en ett kjøretøy av gangen??? Nå ble det ganske moro siden Cecilie hadde litt, Terje litt og jeg litt, tar jeg ikke helt feil så brukte vi vel en god 1/2 time for å komme oss igjennom. Tollerne lurte vel litt på hva som skjedde. Da porten endelig gikk opp for oss begge var det bare å gi full gass, ingen tollere stoppet oss så da var det bare Göteborg og sykkelen til Cecilie som sto på planen. Nå begynte moroa siden vi igjen var 3 sykler. Dette var nok den ”lengste” etappen, men det var jo ikke noe siden vi ”bare hadde 30 mil igjen”. Noen mil nord for Göteborg møtte vi det norske været (regn + litt for mye våt asfalt). Endelig ved Moss var asfalten TØRR og nå gikk det fort (Bandit 400 er god for 180).
Selv om vi var litt slitne så var inntrykkene av turen mange og fine og frister til gjentagelse dersom vi kan bruke litt lengre tid.


Vi har fremdeles kontakt med verkstedet i Polen og Terje gjør fremdeles forsøk på å få et bilde av ”DAMA” til sjefen her.
I siste mailen vi sendte gjorde Terje et forsøk på å bestille deler og bilde, men noen dager senere kommer svaret, - Teknikken i Polen er ikke så bra så de kan ikke legge inn bilder på dataen.

 

Hilsen familien 2+1 på tur.


Krydder [Innhold]
Jimmy Olaisen